Slik forebygger du gnagsår fra badedrakt

En badedrakt som gnager ved halsen, under armene eller langs lysken kan ødelegge langt mer enn én treningsøkt. Når du vil forebygge gnagsår fra badedrakt, handler det ikke bare om å smøre på litt krem før du hopper i vannet. Passform, materiale, sømmer, hvor lenge du trener og hvordan du håndterer drakten mellom øktene, spiller alle inn.

For konkurransesvømmere kan små irritasjoner raskt bli et problem i en treningsuke med mange meter i bassenget. For yngre utøvere kan gnagsår gjøre at badedrakten føles ubehagelig og at svømmegleden får en unødvendig knekk. Heldigvis kan de fleste problemer forebygges med noen enkle, men målrettede valg.

Start med badedrakten som faktisk passer

Den vanligste årsaken til gnagsår er en badedrakt som er for liten, for løs eller feil tilpasset svømmerens kropp og bruksområde. En for stram drakt presser sømmer og strikk hardt inn mot huden. Når du gjentar tusenvis av armtak, benspark og vendinger, blir friksjonen ekstra stor i områdene der drakten beveger seg mest.

En for løs badedrakt er heller ikke ideell. Stoffet kan brette seg, vri seg eller samle vann, slik at det gnisser mot huden. Dette merkes ofte i lysken, under brystet, ved skuldrene og rundt halsåpningen. Målet er en tettsittende drakt som holder seg stabilt på plass uten at den skjærer inn eller begrenser pust og bevegelse.

Prøv alltid passformen med svømmebevegelser i tankene. Løft armene over hodet, strekk deg frem som i crawl og kjenn etter om stroppene drar i skuldrene eller om halsutringningen presser. For foreldre som kjøper til unge svømmere: Ikke velg en altfor stor størrelse med tanke på vekst. En drakt som sitter feil nå, gir både dårligere komfort og større risiko for gnaging.

Treningsdrakt og konkurransedrakt har ulike jobber

En slitesterk treningsbadedrakt er laget for hyppig bruk og mange timer i klorvann. Den bør være komfortabel nok til lange serier, teknikkarbeid og daglig trening. Konkurransedrakter sitter ofte betydelig strammere for å gi kompresjon og en strømlinjeformet følelse i vannet. Det er helt normalt, men en racedrakt skal ikke brukes som standard treningsdrakt.

Bruker du en svært stram konkurransedrakt på lange økter, øker du belastningen på huden unødvendig. Spar den til stevnedagene, og velg en behagelig treningsdrakt med god bevegelsesfrihet til hverdagen. Det er bedre både for huden, draktens levetid og budsjettet gjennom sesongen.

Se nøye på sømmer, stropper og utsatte soner

Ikke alle badedrakter oppleves likt, selv når størrelsen er riktig. Sømplassering, kantbånd og stroppetype kan avgjøre om drakten fungerer for akkurat din svømmestil og kroppsfasong. Svømmere med følsom hud bør særlig se etter myke, flate sømmer og avslutninger som ikke har harde eller grove kanter.

Typiske problemområder er under armene ved crawl og butterfly, på nakken ved drakter med høy hals eller kryssede stropper, under brystet ved bikinioverdeler og langs lysken ved drakter med høyt skåret ben. Jammers kan også gnage i livet eller på innsiden av lårene dersom snoren strammes for hardt eller stoffet krøller seg.

En drakt som fungerer perfekt på en rolig 45-minuttersøkt, kan føles helt annerledes under en to timers treningsøkt med mye butterfly, medley eller lange crawlserier. Test derfor nye modeller på en vanlig trening før du bruker dem på et viktig stevne. Det er en enkel regel som mange erfarne svømmere følger.

Hold huden tørr og beskyttet før økten

Gnagsår oppstår når fuktig hud, bevegelse og friksjon får jobbe over tid. Derfor er det lurt å ta på en ren og tørr badedrakt rett før du skal i vannet. Ikke bruk en fuktig drakt som har ligget i bagen siden forrige økt. Den kan både irritere huden og ha strikk som allerede har mistet noe av spensten.

På utsatte områder kan en barriere mot friksjon hjelpe, særlig under lange økter eller på stevner med mange løp. Noen bruker en mild antignagsår-balm eller en liten mengde egnet barrierekrem på helt ren, tørr hud. Test produktet på trening først. Enkelte kremer kan påvirke stoffet, føles glatte i vannet eller irritere sensitiv hud.

Unngå å barbere eller vokse rett før en lang svømmeøkt hvis du vet at huden reagerer. Nylig barbert hud er ofte mer sårbar, spesielt i lysken og under armene. Gi huden tid til å roe seg før mange meter i klorvann.

Bytt drakt når økten er over

Mange gnagsår blir verre etter at du har forlatt bassenget. En våt badedrakt mot huden på vei hjem, i garderoben eller mens du venter på neste økt, holder friksjonen og irritasjonen i gang. Ta av drakten så snart det er praktisk, skyll kroppen med rent vann og tørk huden forsiktig - ikke gni hardt med håndkleet.

Skyll også badedrakten i kaldt eller lunkent ferskvann etter hver bruk. Klor, salt, svette og hudprodukter bryter ned fibrene over tid. Når stoffet og strikken blir slappere eller ruere, endrer drakten passform og kan begynne å gnage selv om den tidligere satt perfekt.

La drakten tørke i luft, uten direkte varme fra radiator eller tørketrommel. Varmen skader elastanen og gjør at den mister formen raskere. En godt behandlet treningsdrakt holder fasongen lenger og gir mer stabil komfort økt etter økt.

Når bør du bytte badedrakt?

En utslitt drakt er ikke bare et kosmetisk problem. Hvis stoffet er blitt tynt, gjennomsiktig, ru eller slapt, er det ofte på tide å erstatte den. Se også etter strikk som bølger seg rundt benåpninger og stropper, eller sømmer som har begynt å vri seg. Dette er tegn på at drakten ikke lenger vil sitte slik den skal i vannet.

Har du fått gnagsår på nøyaktig samme sted flere ganger, bør du ikke bare fortsette med samme løsning. Vurder en annen modell, juster størrelse eller velg en annen stroppkonstruksjon. Hos XO Sport finner svømmere treningsdrakter og konkurransesvømmetøy for ulike behov, men den beste drakten er alltid den som passer din kropp, treningsmengde og svømmehverdag.

Hvis huden allerede er sår

Ikke prøv å svømme deg gjennom et åpent eller smertefullt gnagsår uten å gjøre justeringer. Rens området skånsomt, hold det tørt utenfor bassenget og gi huden mulighet til å gro. Ved tydelig rødhet, varme, hevelse, væsking eller smerter som ikke gir seg, bør du få vurdering av helsepersonell.

Du trenger ikke nødvendigvis full treningspause ved mild irritasjon, men vær smart. Velg en drakt som ikke treffer det vonde området, kort ned økten eller fokuser på arbeid som gir mindre friksjon. En god treningsplan handler også om å kunne justere før et lite problem blir et avbrekk fra vannet.

Den riktige badedrakten skal la deg konsentrere deg om tak, vendinger og neste intervall - ikke om huden som svir. Gjør passform og komfort til en fast del av utstyrsvalget, så får du flere gode meter i vannet gjennom hele sesongen.