Hvilken størrelse konkurransedrakt trenger du?

Sekundene før start skal handle om løpsplan, vendinger og gode detaljer - ikke om en konkurransedrakt som gnager, bretter seg eller begrenser første tak. Spørsmålet «hvilken størrelse konkurransedrakt trenger» kommer derfor opp før nesten hvert store stevne, både hos juniorer, foreldre og erfarne konkurransesvømmere. Svaret står ikke bare i størrelsesguiden. Det handler om riktige kroppsmål, draktens materiale, hvor mye kompresjon du tåler og hvilken øvelse du skal svømme.

En konkurransedrakt skal sitte betydelig tettere enn en vanlig treningsdrakt. Den skal føles stram på land, men ikke gjøre det vanskelig å trekke pusten dypt, komme i god startposisjon eller føre armene helt fritt. Riktig størrelse gir støtte og en glatt, stabil følelse i vannet. For liten størrelse kan derimot koste mer enn den smaker.

Hvilken størrelse konkurransedrakt trenger du?

Start alltid med målebåndet, ikke med størrelsen på treningsdrakten. En treningsdrakt skal tåle mange timer i klor og gi komfort på hver eneste serie. En konkurransedrakt er konstruert for å sitte tett, redusere unødvendig bevegelse i stoffet og gi kompresjon når det gjelder. Derfor kan størrelsen være annerledes enn du forventer.

Bruk produsentens størrelsestabell for den aktuelle modellen. Størrelser varierer mellom merker, og også mellom ulike serier fra samme merke. En størrelse 26 i én konkurransedrakt er ikke automatisk identisk med størrelse 26 i en annen. Dette gjelder særlig tekniske drakter med vevde, lite elastiske paneler.

For damer er bryst, midje, hofte og overkroppslengde sentrale mål. Overkroppslengden blir ofte oversett, men er avgjørende for at en kneeskin eller heldrakt ikke skal trekke for hardt over skuldrene. For herrer er midje og hofte de viktigste målene ved valg av jammer. Ligger du mellom to størrelser, bør du ikke gjette. Se på hvilke mål som avviker, og vurder draktens kompresjonsnivå før du velger.

En teknisk drakt med maksimal kompresjon og lav elastisitet krever ofte at du følger målene svært presist. En mer fleksibel konkurransedrakt kan gi litt større spillerom, særlig for yngre svømmere som fortsatt vokser. Det er alltid modellen og målene som avgjør - ikke tallet på etiketten alene.

Slik tar du målene riktig

Mål på bar hud eller over svært tynt undertøy, og hold målebåndet flatt uten å stramme det. Målet skal beskrive kroppen slik den er, ikke kroppen du håper å presse inn i drakten. Få gjerne en foresatt, trener eller lagkamerat til å hjelpe, spesielt når overkroppslengden skal måles.

Mål brystet rundt fyldigste punkt, midjen rundt det smaleste punktet og hoftene rundt det bredeste punktet. For heldrakt måler du overkroppslengden fra skulderen, ned over bryst og skritt, og opp til samme skulder igjen. For jammere bør du i tillegg kontrollere at hofte- og lårmålene passer, særlig dersom svømmeren har sterke lår fra mye sparktrening.

Ta målene på nytt dersom det er lenge siden sist, eller dersom svømmeren er i en vekstfase. For unge konkurransesvømmere kan noen få centimeter være forskjellen mellom en drakt som sitter kontrollert og en som blir unødvendig vanskelig å få på.

Når du ligger mellom to størrelser

Dette er det vanligste dilemmaet. Er hoftemålet tydelig nærmest den større størrelsen, men midjen nærmest den mindre, er hoften ofte målet som bør veie tyngst. Drakten må komme over hofter og sete uten at sømmene presses unormalt. For damer må også overkroppslengden tas på alvor. Er den på grensen til større størrelse, kan en for liten drakt gi belastning over skuldrene og for mye drag i ryggpartiet.

For en senior som er vant til tekniske drakter og ønsker tydelig kompresjon, kan den minste av to passende størrelser fungere. For en yngre svømmer, en førstegangsbruker eller en utøver som skal svømme mange øvelser samme dag, er det ofte smartere å velge størrelsen som gir kontrollert kompresjon uten kamp. En konkurransedrakt skal være prestasjonsutstyr, ikke en utholdenhetsøvelse å få på.

Stram passform er riktig, smerte er et varselsignal

Det tar tid å få på en konkurransedrakt. Det er normalt. Særlig kneeskins og jammere i tekniske materialer skal trekkes opp gradvis, med små bevegelser og god tålmodighet. Ikke riv i stropper, sømmer eller tynne paneler. Arbeid stoffet jevnt opp over lår og hofter før du justerer resten av drakten.

Når drakten er på, skal den ligge glatt mot kroppen. Små folder rundt hofter, lyske eller korsrygg kan bety at stoffet ikke er trukket høyt nok opp, ikke nødvendigvis at størrelsen er feil. Juster forsiktig med fingertuppene, og unngå negler som kan skade materialet.

En god passform kjennes tett over sete, lår og kjerne, samtidig som du kan løfte armene over hodet og trekke pusten fullt. Stroppene skal sitte stabilt uten å skjære kraftig inn. For en jammer skal linningen ligge jevnt uten å rulle, og benåpningene skal holde tett uten å stenge for blodsirkulasjonen.

Stopp og vurder en annen størrelse dersom du får skarp smerte, prikking, nummenhet, tydelige blåmerker eller ikke klarer å innta normal svømmeposisjon. Nakne skuldre og stramme drakter hører sammen på konkurransedagen, men en drakt skal aldri gjøre svømmingen stivere eller pusten grunnere.

Test drakten før stevnet

Ikke vent til oppvarmingen før første gang drakten prøves. Da er stressnivået høyt, garderoben travel og tiden knapp. Prøv drakten hjemme i god tid, med rene og tørre hender. Sett av nok tid - første påkledning kan ta langt lengre tid enn du tror.

Beveg deg gjennom svømmespesifikke posisjoner på land. Strekk armene over hodet som før start, gå ned i en stram streamline og bøy deg som i vending eller brystsvømstart. Kjenn etter om drakten holder seg på plass. En freestyle- eller ryggsvømmer trenger full frihet over skuldrene, mens brystsvømmere ofte vil merke ekstra godt om hoftepartiet eller benåpningene begrenser bevegelsen.

Du bør heller ikke bruke konkurransedrakten på ordinær trening for å «venne deg til den». Tekniske drakter har begrenset levetid, og det er på stevnedagen du vil ha materialets beste kompresjon og vannfølelse. Ta den på så sent som praktisk mulig før løpet, og skyll den forsiktig i kaldt vann etter bruk.

Foreldre til unge svømmere: Velg med margin for mestring

For en 11- eller 12-åring som skal bruke sin første konkurransedrakt, er den trangeste mulige løsningen sjelden den beste. Målet er at svømmeren skal føle seg klar og trygg på startpallen, ikke være utslitt før innsvømming. En drakt som krever 40 minutter, hjelp fra flere personer og mange frustrerte forsøk, blir fort en dårlig opplevelse.

Velg en modell som passer nivået og regelverket for årsklassen, og prioriter at barnet selv kan lære en trygg påkledningsteknikk. Se også på stevneplanen. Én sprint kan forsvare en annen type kompresjon enn en lang dag med flere starter, stafetter og ventetid mellom øvelsene.

Riktig størrelse handler til slutt om mer enn kroppsmål. Den må fungere for svømmeren, disiplinen og dagen drakten skal brukes. Mål nøye, sammenlign med tabellen for akkurat den modellen du vurderer, og prøv med ro før stevnet. Når drakten sitter som den skal, kan fokuset flyttes dit det hører hjemme: på et rent løp, sterke vendinger og neste personlige rekord.